Undersøkelsens funn

"Når man står foran et dyr på en pelsfarm er øynene som møter deg alltid fylt med redsel, alltid med hjelpeløshet, alltid med en ubeskrivelig fortvilelse. De blikkene kommer jeg til å huske resten av livet.”
- Fham Sjøholm, Nettverk for dyrs frihet
 

Systematisk dyremishandling

I dyrevernloven § 2 står det at det skal tas hensyn til dyrs instinkter og naturlige behov, så de ikke kommer i fare for å lide unødvendig.

Nettverk for dyrs frihets dokumentasjon beviser imidlertid at dyr lider på norske pelsfarmer.
Flere steder fant aktivister dyr med svært alvorlige, ubehandlede skader. Øyne som var så godt som ”oppspist” av verk og betennelse avslørte manglende medisinsk behandling over lengre tid. Det samme gjaldt for dyr med tannkjøttsvulst, som ofte forekommer hos rever i bur. I visse tilfeller hadde tannkjøttet hos revene vokst seg så stort at det nesten dekket alle tennene i underkjeven deres.

Alvorlige skader og tvangsadferd

På grunn av stress, ekstrem frustrasjon og alt for liten plass er det ikke uvanlig at dyrene på pelsfarmene begynner å gnage på seg selv eller hverandre. Revevalper med avrevne ører ble flere ganger observert vettskremte og alene i ett eget bur. Hos mink var forekomsten av ørebiting svært høy, på en del av farmene hadde så mange som halvparten av minkvalpene avspiste ører. Mange av dyrene hadde også helt eller delvis avbitte haler, hvor det eneste som var igjen på bakdelen av kroppen var en halestump eller et åpent sår. Dyr med store ubehandlede sårskader var ikke enkelttilfeller, men noe som ble oppdaget flere steder. En del av minkene hadde åpne og smertefulle bittsår på størrelse med golfballer på ulike steder av kroppen.

Valpedrap er et betydelig større problem i pelsindustrien enn hos dyr i det fri. Usikre mødre som kanskje ikke ville fått sitt eget kull i naturen befinner seg i en svært stresset situasjon på pelsfarmene, her blir de fratatt muligheten til å trekke seg unna omgivelsene for og beskytte ungene sine. Dette er en av grunnene til at mange skadebiter eller dreper sine egne valper, noe også inspeksjonene bekreftet. Det var heller ikke uvanlig å finne døde voksne dyr i burene eller på gulvet inne på farmen.

Det ble også oppdaget dyr med brukne, lamme eller avspiste bein. Svært mange av revene hadde deformerte poter og så lange klør at det vanskelig for dem å bevege seg normalt. I tillegg viste de fleste dyrene tydelige tegn på stress og tidvis ekstrem frykt for mennesker. Mange hadde utviklet alvorlige mentale atferdsforstyrrelser som et resultat av burtilværelsen. Stereotyp atferd, som hvileløs løping frem og tilbake, gjentatte bevegelser eller desperat graving på burnettingen forekom i stor grad på alle de inspiserte farmene. Noen av dyrene reagerte ikke lenger på omgivelsene, men satt apatiske i et hjørne med et tomt blikk.

Livet på pelsfarmene har drevet disse dyrene bokstavelig talt til vanvidd.

Uholdbare og miljøfiendlige forhold

Ofte var farmene gamle og falleferdige, med vannlekkasjer, råttent treverk og nedslitte bygninger. Flere steder ble det avdekket for små bur og manglende beskyttelse fra vær og vind. Dyr som stod i stekende sol hele dagen uten mulighet til å søke skjul var ikke uvanlig. En betydelig del av burene var ødelagte - med skarpe kanter stikkende opp fra nettingen var de direkte skadelig for dyrene.

Flere av farmene var svært skitne og bar preg av å sjelden, eller aldri, ha blitt rengjort. Manglende gjødselhåndtering er heller regelen enn unntaket på de fleste farmene. Dette fører til at utslippene går direkte i bakken og kan forurense grunnvannet. Fordi pelsdyrene er rovdyr og fôres på animalske produkter, har gjødselen et høyere næringsinnhold enn vanlig husdyrgjødsel. Særlig er innholdet av fosfor, ammoniakk og nitrogen svært høyt.

I noen av tilfellene rant gjødselen fra dyrene direkte ut i bekker eller elver i nærheten,og ikke sjelden var det dumpet bilvrak, søppel og store hauger med gamle bur i naturområder rundt pelsfarmen. Ofte ble døde dyr kastet i skogen eller i noen busker. Det var derfor ikke uvanlig å finne dumpede dyreskrotter i nærheten av farmene.

Undersøkelsen samles i granskingsrapport

Funn fra undersøkelsen av pelsfarmene er samlet i en egen granskingsrapport. Rapporten tar dessuten en gjennomgang og vurdering av næringa generelt. Rapporten er utgitt gjennom et samarbeid mellom Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet.

Blant funnene på de inspiserte pelsfarmen er:

• Nær 70% av revefarmene og over 21% av minkfarmene hadde bur som var ulovlig små.
• På over 42% av revefarmene og 46% av minkfarmene ble det funnet skadde dyr, med blant annet avbitte lemmer, brukne bein og skader på øyne, tannkjøtt og labber.
• Det ble funnet dumpede skrotter på 22% av pelsfarmene. På en av farmene ble det funnet en halvveist oppspist revevalp hengende fra et gjerde.
• Over 80% av revefarmene bryter forskriften om innredning i burene ved å ikke ha kasser til alle dyr.
• 83% av pelsfarmene hadde et uakseptabelt eller mangelfullt renhold i burene, i strid med pelsdyrforskriftens §8. Svært graverende forhold ble fotografert ved en rekke farmer.
• 99% av pelsfarmene er anlagt i strid med pelsdyrforskriftens §3 om tilstrekkelig avstand mellom pelsdyrhus for å hindre spredning ved eventuell brann.

Funnene står i skarp kontrast til pelsbransjen uttalelser om at de graverende forholdene som er avdekket kun er unntakstilfeller. Tvert imot tegner inspeksjonsresultatene et bilde av en bransje ute av kontroll, hvor ulovligheter er regelen fremfor unntaket.